 |
|
av Christan Norberg-Schultz
På gamle kart over Norge er Telemark, i motsetning til andre distrikter, forenklet til en stor hvit flekk. Skoger, fjell, innsjøer og kyst danner en kompleks o uoversiktlig "floke" som det er vanskelig å beskrive. Men i denne eventyrlige og sammensatte landsdelen har noe av vår mest interessante folkearkitektur vokst frem gjennom århundrene, og det rike mangfoldet i byggeskikken skyldes nettopp de forskjellige naturkarakterene som her kommer sammen. De karakteristiske loft og bur som fungerte, som gårdens spiskammer og statussymbol, varierer fra område til område, selv om de overalt tjente samme formål.
En rik arkitektonisk blomstring skjedde under barokken på 1700-tallet. Den nye stilen innebar en dynamisk linjesving til fordel for renessansens geometri, noe som særlig kommer til uttrykk i de helhetlige interiører. Gjennom rosemaling kunne eventyrlandet omsettes til interiør. I Telemark ble det fostret spesielt mange dyktige malere, og i det hele tatt hadde landsdelen en betydelig håndverkstradisjon.
Telemark er en region som knytter sammen kyst og høyfjell. Jordbruket har hatt en sentral betydning gjennom tidene, men allerede på 16- og 1700-tallet skapte trelasteksport, bergverksdrift og skipsfart to ti tre ganger større verdier enn jordbruket. Omkring århundreskiftet tok industrialiseringen fart, først i Notodden og senere på Rjukan.

|